Vitamin B12 (kobalamin) er nødvendig for en rekke stoffskifteprosesser og er medvirkende ved oppbyggingen av cellekjernens DNA. Vitamin B12 er viktig for utvikling av røde blodceller, for vekst og for å opprettholde normal funksjon av nervesystemet.
 

Kroppen produserer ikke selv vitamin B12 og mat er den normale kilden for dette vitaminet. Kun animalske næringsmidler, eller i næringsmidler som er beriket, inneholder vitamin B12. Egg, melkeprodukter, kjøtt og fisk er viktige kilder til B12.
 

Anbefalt daglig inntak av vitamin B12 er 2 µg.²  Vanlig norsk kost inneholder mye mer vitamin B12 enn dette. Kroppens  depot av vitamin B12 er hovedsakelig i lever, og ved nedsatt tilførsel er dette lageret vanligvis stort nok til å dekke behovet (1-6 mg i døgnet) i 2 til 5 år.¹
 

B12 tas opp i nederste del av tynntarmen, bundet til intrinsisk faktor  som produseres i parietalceller i ventrikkelen. Pepsin og saltsyre i magen må til for å frigjøre kobalamin fra kosten, og saft fra bukspyttkjertelen må til for å binde intrisisk faktor og kobalamin.³
 

Ved peroral tilførsel av rent vitamin B12 skjer absorpsjon via passiv diffusjon uten binding til intrinsisk faktor (IF). Dette opptaket skjer direkte proporsjonalt med dosen som gis, og har blitt estimert til 1-5 % av denne.⁴

Vitamin B12 (kobalamin) er nødvendig for en rekke stoffskifteprosesser og er medvirkende ved oppbyggingen av cellekjernens DNA. Ved mangel på vitamin B12 oppstår det nedsatt DNA-syntese som gir konsekvenser for produksjon og utvikling av blodceller (hematopoese), slimhinner og spermiogenese (modning av spermatoider til spermatozoer eller spermier).⁵
   
Ufullstendig produksjon av røde blodceller (erytropoiese ) fører til dannelse av unormalt store røde blodceller/erytrocytter (megaloblaster). Vitamin B12 er viktig for normal nerveledning og funksjon av nervesystemet. B12 inngår som coenzym i syntese av homocystein til suksinyl CoA og metylmalonat til metionin. Dette er viktige ledd i DNA-syntese og i myelinlipidstoffskiftet i nervevev.⁵

Fordi vitamin B12 er essensiell for DNA-syntesen i alle kroppens celler kan mangel gi symptomer fra alle organsystemer. Påvirkning av mangel er størst i vev med rask celledeling, feks beinmarg (produserer røde og hvite blodceller og blodplater) og  tarmslimhinnen (munnen og fordøyelseskanalen). Mest alvorlig er demyelinisering som gir seg utslag i nevrologiske symptomer, om behandling kommer for sent i gang kan de være irreversibl.¹

Vitamin B12-mangel kan føre til megaloblastær anemi og nevropsykiatriske symptomer, men ved lettere grad anemi oppstår mer vage og uspesifikke symptomer. Forekomst av B12-mangel øker med alderen. Typiske kliniske funn ved B12-mangel er tegn på anemi.

Nedenfor gis en oversikt over vanlige symptomene og tegn på vitamin B12-mangel relatert til organsystemer.⁶

B12-mangel behandles med substitusjon av vitamin B12. Injeksjonsbehandling har til 2017 vært dominerende i Norge.
 

Fra 2017 er høydose vitamin B12-tabletter markedsført i Norge og anbefalt av Statens legemiddelverk som et godt alternativ til parenteral behandling.⁷ Peroral behandling bør vanligvis anbefales; det gir mer stabile serumverdier, ingen risiko for hematomer og behov for færre legebesøk.⁸
 

Intramuskulær behandling bør begrenses til pasienter med alvorlige nevrologiske symptomer, pasienter hvor peroral behandling ikke lar seg gjennomføre eller der peroral behandling ikke har gitt forventet effekt.⁹
 

Behepan er det eneste tablettalternativet med indikasjon behandling av vitamin B12-mangel.^4,10,11

I henhold til retningslinjene (2022) kan årsakene til vitamin B12-mangel inndeles i fire hovedgrupper, nedenfor en kort oversikt:

1. Utilstrekkelig inntak
2. Malabsorpsjon
3. Legemidler, særlig langtidsbehandling som gir nedsatt absorpsjon av vitamin B12
4. Feil i vitamin B12-transport eller-metabolisme

Les mer om årsaker til vitamin B12-mangel i retningslinjene.

Det finnes ingen gullstandardtest for påvisning av vitamin B12-mangel og oftest må man basere seg på flere ulike biomarkører for å stille diagnosen. Det er heller ikke mulig å gi klare beslutningsgrenser vedrørende de ulike biomarkører for når man skal mistenke subklinisk eller klinisk vitamin B12-mangel. Derfor er det kliniske bildet helt avgjørende for å vurdere betydningen av laboratorieanalysene.¹
 

Les mer i retningslinjene fra 2022 som også inneholder "Flytdiagram for diagnostikk av vitamin B12-mangel ved sterk klinisk mistanke om mangel" og "Flytdiagram for diagnostikk av vitamin B12-mangel ved uspesifikke symptomer".