Ekkokardiografisk strain – altså deformasjonsanalyser av myokard – har de siste år fått økende oppmerksomhet. Under høstens ESC kongress var disse metodene presentert og diskutert i ulike sesjoner både relatert til kliniske sesjoner, i form av cirka 200 vitenskapelig forskningspresentasjoner (abstracts), samt andre vitenskapelige og industristøttede sesjoner.
Strainanalyser i venstre ventrikkel har i økende grad blitt del av den kliniske ekkokardiografiske praksis. Praktisk bruk av strainmålinger i venstre hjertekammer i tråd med ESC anbefalingene for kardioonkologi fra 2022 var viet en egen sesjon. Det var også en egen sesjon på bruk av strainmålinger i venstre forkammer, hvor blant annet Nina Eide Hasselberg fra Oslo Universitetssykehus holdt innlegg. Strainmålinger fra ulike hjertekamre var også presentert i form av de mange vitenskapelige abstractene under kongressen. Nye data på diagnostisk nytte og prognostisk nytte av ulike strainmålinger ble presentert. En kort, men ikke utfyllende, oppsummering kan være at strainmålinger i venstre atrium kan gi mer klinisk informasjon enn størrelsesmålinger alene, og venstre atriestrain kan predikere atrieflimmer, hjerneslag og atrial fibroseutvikling. Videre var det flere presentasjoner som viste at strainmålinger i høyre hjertekammer gir prediktiv informasjon om prognose, og kanskje gir mer presis informasjon enn størrelsesmålinger og ejeksjonsfraksjon. Viktig i denne sammenheng er det at strainmålingene i venstre forkammer og også høyre hjertekammer kan variere mye fra person til person, og prediktiv evne på gruppenivå kan derfor være vanskelig å omsette til klinisk betydning for den enkelte pasienten.
 

Ulike sesjoner diskuterte også strainmålinger både i venstre hjertekammer og andre kamre opp mot spesielle pasientgrupper. Dette gjaldt både for bedre å vurdere hjertefunksjonen hos klaffepasienter, men også for diagnostikk av mer spesielle pasientgrupper som hjerteamyloidose og ulike kardiomyopatier. Strainmålinger har i denne sammenheng vist seg nyttige både for påvisning av subtil reduksjon av venstre hjertekammers funksjon, selv når ejeksjonsfraksjonen er bevart. Videre er også de mer klassiske strainfunnene benevnt «apical sparing» ved kardial amyloidose en klinisk nyttig markør som synes å bedre identifikasjonen av denne tilstanden, og selv om funnet kan være til stede ved andre tilstander som gir hypertrofi av venstre hjertekammers myokard synes det å foreligge god diagnostisk presisjon av dette funnet. Brukeren bør likevel være bevisst metodens begrensninger og optimaliserte ekkokardiografiske opptak med minimal forkortning av venstre hjertekammer er essensielt. Samtidig i tråd med behandlingsmulighet for kardial amyloidose er det også viktig å bemerke at de ekkokardiografiske utfallene og det klassiske «apical sparing» mønsteret kan være lite fremtredende på et tidlig stadium.

For den som var interessert i praktisk opplæring i strain-ekkokardiografi hadde et par av ultralydleverandørene egne «How to»-kurs. Uten at det var spesielt tema under kongressen er det også viktig at brukeren vet mest mulig om hvordan de ulike metodene måler strain, samt metodespesifikke begrensinger. Normalverdier synes å variere mellom metoder, da metoden for å beregne strainverdiene varierer mellom leverandører. Dette er også av klinisk betydning ved praktisk oppfølging av pasienter. Metodekunnskap er derfor viktig for best mulig bruk av strainmålinger, men dette bør ikke forhindre implementering i den kliniske hverdagen. Strainmålinger kan bidra til bedre diagnostikk og bør derfor sannsynligvis brukes mer aktivt i klinisk praksis.