Kun for helsepersonell
Menu
Close
Meny
Lukk
Peder Langeland Myhre, MD, PhD
Overlege og førsteamanuensis
Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo
Mange hjertesykdommer påvirker livskvaliteten i stor grad. Direkte i form av symptomer, men også generelle begrensninger på det fysiske, emosjonelle og sosiale plan. Redusert livskvalitet er særlig vanlig hos pasienter med hjertesvikt som ofte har betydelige plager med dyspne, ødemer og fatigue. For disse pasientene er derfor effekt på symptomer og livskvalitet svært viktig når man skal vurdere en behandling – for noen til og med viktigere enn effekten på hardere endepunkter.
Arne K. Andreassens presentasjon om pulmonal hypertensjon på PAH- og amyloidoseforum 9. november.
På EkkoAkademiet finner du foredrag, læringsressurser og informasjon om faglige møter. Se mer her!
Se mer på EkkoAkademiet
Eldre hjertesviktstudier samlet lite data om symptomer og livskvalitet. Disse var typisk designet for å vurdere effekten av en intervensjon på hjertesviktinnleggelser og død, og den eneste variabelen som kunne si noe om symptomer var New York Heart Association (NYHA) funksjonsklasse. NYHA-klasse er basert på en subjektiv vurdering av dyspne som gjøres av behandleren – altså ikke relatert til hva pasienten selv opplever. Vi vet nå at selvrapportert helsestatus ikke bare gir en mye mer sensitiv, troverdig og reproduserbar vurdering av pasientens symptomer og funksjon, men er også sterkere assosiert med prognose. 1,2 I senere tid har derfor de fleste hjertesviktstudiene samlet data på selvrapportert helsestatus og endring i helsestatus har ofte vært med som endepunkt. Det har også kommet formell oppfordring fra regulatoriske myndigheter til bruk av pasientsentrerte endepunkter i studier på hjertesvikt. 3 Det er imidlertid viktig at disse dataene samles på en standardisert måte for å sikre ekstern validitet og sammenlignbarhet mellom studier. De mest brukte spørreskjemaene er Minnesota Living with Heart Failure Questionnaire (MLHFQ) på 21 spørsmål fra 1992 og Kansas City Cardiomyopathy Questionnaire (KCCQ) på 23 spørsmål fra 2000 4,5. Begge disse er gode og validerte, men i senere tid har KCCQ blitt mest brukt muligens fordi den har blitt vist å være mer prognostisk. 6
De nye retningslinjene tar for seg «the cardiomyopathy mindset» som en viktig start når man møter en pasient med en fenotype som kan passe med en kardiomyopati, og utredningen foregår gjennom å finne årsaken til fenotypen. Artikkelen er skrevet av Kristine Haugaa.
Ordet livskvalitet omfavner ikke nok når man skal vurdere selvrapprotert helse. Det anbefales derfor at man bruker det bredere begrepet helsestatus. KCCQ vurderer helsestatus gjennom fem domener som spørsmålene er fordelt på: Symptomer, fysisk begrensninger, sosial begrensing, mestring/kunnskap og livskvalitet. Disse summeres så i en oppsummeringsskår for helsestatus som oppgis på en skala fra 0-100 (lavere skår representerer dårligere helsestatus). Når man så i studier skal vurdere effekten av en intervensjon på helsestatus sammenlignes altså endringen i skåren i intervensjonsgruppen med kontrollgruppen. Dette kan enten vurderes som gjennomsnittlig endring mellom gruppene eller ved å se på andelen som når et bestemt antall poeng forbedring eller forverring. En 5-poengs endring har vist å være grensen for hva som vurderes å være en klinisk relevant endring, mens en 10-poengs endring er moderat-til-stor og 20-poengs endring er stor-til-veldig stor. 7.
| Endring | Klinisk endring |
|---|---|
| 5 poeng | Liten, men klinisk relevant |
| 10 poeng | Moderat til stor |
| 20 poeng | Stor til veldig stor |
De fleste hjertesviktstudier som har vist å redusere harde kliniske endepunkter som hjertesviktinnleggelser og død har også vist en signifikant bedring i KCCQ. Det kan imidlertid virke som disse resultatene er mindre imponerende siden de fleste studiene har hatt under 5-poengs forskjell mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen. For eksempel var det 1.3 poeng bedre av sakubitril/valsartan vs. enalapril i PARADIGM-HF 8, 1.5 poeng bedre av spironolakton mot placebo i TOPCAT 9 og 2.3 poeng bedre av dapagliflozin mot placebo i DAPA-HF 10. Når man derimot ser på andelen som får en 5-poengs forbedring eller forverring ser det imidlertid bedre ut og mange mener dette målet er mest relevant. De største effektene på KCCQ har man imidlertid sett fra studier innen kardiomyopati. Ved obstruktiv hypertrofisk kardiomyopati forbedret mavakamten KCCQ med 9.1 poeng vs placebo i EXPLORER-HCM 11, mens ved kardial transtyretin amyloidose var det 13.7 poeng mindre forverring i KCCQ ved behandling med tafamidis versus placebo. 12
Hjertesviktpasienter har dårlig helsestatus og bedret livskvalitet er noe de fleste pasienter rangerer svært høyt når de skal vurdere en behandling. KCCQ er det mest brukte skjema for å vurdere livskvalitet og skåren gir oss mye informasjon om pasientene selvopplevde helsestatus, i motsetning til NYHA-klasse som bestemmes av behandler. Endring i KCCQ brukes i økende grad som endepunkt i hjertesviktstudier og disse resultatene kan brukes til å informere pasienten om hva som kan forventes av en behandling når det kommer til endring i symptomer, fysisk begrensninger, sosial begrensing, mestring/kunnskap og livskvalitet.
Arne K. Andreassens presentasjon om pulmonal hypertensjon på PAH- og amyloidoseforum 9. november.
Einar Gudes foredrag om pasienter med ATTR-CM som lett kan overses på PAH- og amyloidoseforum 9. november 2023.
Johnny Vegsundvågs presentasjon om redusert langaksestrain og bruk av apikal sparing på PAH- og amyloidoseforum 9. november 2023.
Referanser:
Pfizer AS, Org.nr 915 213 596
Postadresse: Postboks 3, 1324 Lysaker
Besøksadresse: Drammensveien 288, 0283 Oslo
Tlf.: +47 67 52 61 00
PP-BCP-NOR-0001 juni 2023
Copyright © 2023 Pfizer AS. Innholdet er rettighetsbeskyttet.
Dette nettstedet er kun for helsepersonell.
Jeg bekrefter at jeg er helsepersonell som definert i legemiddelforskriften §13-1.
Ved å velge "nei" vil du komme til Pfizer.no som er åpen for allmenheten.