Den årlige kongressen i regi av det Europeiske Hjertesviktassosiasjonen (ESC HFA) ble i år lagt til vakre Lisboa. Det var en stor norsk delegasjon på over 40 deltakere som reiste nedover for å få med seg det siste innen forskning på feltet, samt presentere egen forskning. Det ble presentert en del nye studier som «Late Breakers», men også en rekke sesjoner som var lagt opp til bedret forståelse og diskusjon innen spesifikke sykdomsgrupper. De mest omtalte temaene inkluderte amyloidose, hypertrofisk kardiomyopati, nye strategier for diuretika og fedmerelatert hjertesvikt.

Amyloidose

Det var mange sesjoner dedikert til kardial amyloidose. Deteksjon av sykdommen hos pasienter med andre tilstander forbundet med kardial ATTR amyloidose ble mye diskutert. Et foredrag tok for seg pasienter med karpaltunnelsyndrom, som sees relativt ofte hos pasienter med amyloidose. Karpaltunnelsyndrom er imidlertid svært vanlig (1-5% prevalens) og kun et fåtall av disse (ca 5%) har amyloidose (1). Det ble derfor anbefalt å bruke andre kliniske karakteristika for å øke treffsikkerheten hvis man skal screene denne populasjonen for amyloidose. Dette inkluderer vurdering av kjønn (menn har 10 ganger høyere risiko for amyloidose, mens kvinner har 3 ganger høyere risiko for karpaltunnelsyndrom), alder (eldre har høyere risiko for amyloidose) og kroppsmasseindeks (fedme er en vanlig årsak til karpaltunnelsyndrom, men ingen sammenheng med amyloidose) og om det er bilateralt. Det ble derfor argumentert for at utvalgte høyrisikopasienter kan være aktuelle for screening med ekkokardiografi, for eksempel eldre menn uten fedme som har bilateralt karpaltunnelsyndrom med debut sent i livet. 
Et annet foredrag tok for seg sammenhengen mellom aortastenose og kardial amyloidose. Begge disse tilstandene er sterkt forbundet med høy alder og det ble diskutert en del mekanismer som kan være med å drive begge prosessene. Aortastenose fører dessuten til hypertrofi av venstre ventrikkel som kan gjøre diagnosen vanskelig å oppdage på ekkokardiografi. Også her er det kun et mindretall av pasienter med aortastenose som har amyloidose, så igjen må man bruke andre faktorer for å øke treffsikkerheten. Et skåringsystem (RAISE score (2)) som inkluderer karpaltunnelsyndrom, alder ≥85 år, troponin T >20 og noen EKG og ekkovariabler, ble diskutert. Det ble også diskutert hvordan effekten av klaffeintervensjon (TAVI) er hos pasienter med amyloidose. Studier tyder på at effekten på dødelighet er like god som for de uten amyloidose, mens det er mindre revers remodelering av hjertet etter behandlingen. 
Det var også en del sesjoner som tok for seg nye behandlingsprinsipper innen kardial ATTR amyloidose. Det er mye spennende på gang, inkludert utviklingen av hele fem forskjellige «febril depleters», samt antistoffer mot TTR, som alle har som mål å fjerne amyloide avleiringer.
 

Hypertrofisk kardiomyopati (HCM)

Medikamenter som hemmer myosin og dermed ‘skrumper’ hjertet, har vært et paradigmeskifte innen behandling av HCM. For pasienter med obstruksjon som følge av hypertrofien i septum har den eneste effektive behandlingen vært alkoholablasjon (påføre pasienten infarkt i septum) eller kirurgi (skjære bort deler av septum). Frem til nå er det kun myosinhemmeren mavacamten som har undersøkt i fase 3 studier og er tilgjengelig på markedet (3). På kongressen ble hovedresultatene fra en ny myosinhemmer, aficamten, presentert. SEQUOIA-HCM studien viste at behandling med aficamten førte til bedre oksygenopptak, i tillegg til betydelig reduksjon i gradienter over obstruksjonen og bedring i symptomer (4).

Nye strategier for diuretika

Pasienter med hjertesvikt er ofte overvæsket og har derfor behov for diuretika. Dette gjelder særlig pasienter som er innlagt på sykehus med akutt hjertesvikt. Bruk av diuretika hos disse pasientene varierer mye mellom sykehus og leger, og det er begrenset fokus på diuretisk respons og endring i stuvningsstatus. De siste årene har det kommer flere studier som har vist at standardiserte og aggressive diuretika-protokoller som baserer seg på mengden urin og målinger av natrium i urinen fører til bedre avvanning og kortere liggetid for pasientene (5,6). Det kan imidlertid være krevende for sykepleiere og leger å måle natrium i urinen pga. logistiske utfordringer relatert til sending av prøver til laboratoriet osv. På kongressen ble det presentert en spennende studie, EASY-HF (NCT06278792), der de undersøkte verdien av nytt apparat som kan måle natrium i urinen direkte på pasientrommet. Resultatene viste at pasienter som fikk diuretika justert på bakgrunn av urin-natrium målinger utført av sykepleiere fikk bedre avvanning enn standard behandling i regi av lege. Apparatet er tilgjengelig i Norge og om bruken kan føre til mer presis og aggressiv diuretika-behandling, slik at pasienter ikke blir liggende unødvendig lenge på sykehus eller sendt ut med gjenværende stuvning.

Fedmerelatert hjertesvikt

Fedme og hjertesykdom er et område som har blitt viet mye oppmerksomhet de siste årene. Dels fordi fedme er en enorm helseutfordring i den vestlige verden, og dels fordi det de siste årene har kommet effektive behandlinger. Innen hjertesvikt er det to studier som har undersøkt effekten av GLP-1-analogen semaglutid hos pasienter med hjertesvikt og bevart ejeksjonsfraksjon (HFpEF) (7,8). Begge disse viste at pasienten fikk en markant bedring i livskvalitet og hjertesviktsymptomer av behandlingen. På kongressen ble det presentert resultater som viste at behandlingen også førte til en større reduksjon i NT-proBNP og behov for lavere doser loop diuretika. Det ble også presentert resultater fra en substudie av den store endepunktsstudien SELECT, der ca 4000 av de >17000 inkluderte pasientene hadde kjent hjertesvikt (9). Disse pasientene hadde minst like god effekt av semaglutid på kardiovaskulære hendelser som de uten hjertesvikt. Det pågår flere store studier med harde endepunkter som skal undersøke effekten av fedmebehandling ved hjertesykdom.

Referanser: