Figur 1: Polysaccharide capsule mechanism. Adapted from Tan LKK, Carlone GM, Borrow R. Advances in the development of vaccines against Neisseria meningitidis. N Engl J Med. 2010; 362:1511-20.

Smittsom hjernehinnebetennelse er en sjelden, men alvorlig sykdom. Det finnes ulike typer hjernehinnebetennelse, men overordnet kan sykdommen inndeles i to typer:

Det er den vanligste typen, er mindre alvorlig, og går typisk over av seg selv uten behandling. Personer med denne formen for hjernehinnebetennelse observeres likevel for å utelukke at det er snakk om hjernehinnebetennelse som skyldes bakterier.

Vanligvis når man snakker om smittsom hjernehinnebetennelse mener man hjernehinnebetennelse som er forårsaket av meningokokkbakterier (Neisseria meningitides). Friske personer i alle aldre kan ha meningokokker i halsen i flere måneder uten å vite om det, og kan smitte andre. Man regner med at ca 10% av befolkningen er friske smittebærere av smittsom hjernehinnebetennelse. Det er særlig barn under fem år (30 %) og ungdom mellom 15 og 25 år (30 %) som rammes.

En meningokokkinfeksjon smitter fra en person til en annen ved direkte kontakt eller ved dråpesmitte, dvs. gjennom hosting, nysing, kyssing, deling av flasker og glass, og lignende. Det antas at det må relativt store dråper spytt til for overføring av smitte.

Sykdommen smitter bare ved tett sosial omgang, som for eksempel i familier, mellom kjærester, eller ved ”høy-risiko atferd”. Slik atferd er f.eks. når man er i tett samvær med andre mennesker over flere dager, festing, høyt alkoholforbruk, deling av flasker og sigaretter og lite søvn, som ved russefeiring, festivaler, idrettssamlinger, ungdomsleir og liknende.

De færreste som blir smittet vil utvikle sykdom, men hos noen få kan bakteriene komme over i blodet, og da kan det oppstå hjernehinnebetennelse og/eller blodforgiftning.
Begge deler er alvorlige tilstander som kan utvikle seg ekstremt raskt, og i løpet av svært kort tid kan den smittede bli livstruende syk, falle i koma eller i verste fall dø.

Siden sykdommen kan utvikle seg i løpet av få timer er det viktig å kontakte lege raskt hvis man har mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse.

Inkubasjonstiden for smittsom meningokokksykdom ligger mellom 3-4 dager, men den kan også strekke seg opptil 10 dager. Hvor raskt sykdommen utvikler seg, varierer mellom pasientene.³

1. De tidlige symptomene (prodrome) kan inkludere feber, ubehag og sløvhet.
2. De klassiske symptomene som er mer spesifikke for hjernehinnebetennelse er nakkestivhet, alvorlig hodepine og fotofobi.
3. Til sammenligning inkluderer symptomene på sepsis oftere lemmer / leddsmerter, blek / flekkete blåaktig hud og takykardi. Senere trekk ved invasiv meningokokksykdom kan omfatte forvirring, delirium og nedsatt bevissthet.⁶

Antall tilfeller av meningokokksykdom i Norge er lav. De siste fem årene før koronapandemien har det årlig vært meldt mellom ett og fem tilfeller av meningokokksykdom i denne aldersgruppen. I 2022 ble det meldt om ett tilfelle.⁸ Fokal meningokokksykdom refererer til sykdom innenfor et lokalisert område.³ Dette inkluderer lungebetennelse, leddgikt, otitis media og epiglottitt.³ Mens invasiv meningokokk refererer til sykdom som sprer seg i kroppen,⁴ som meningitt, septikemi og bakteriemi.³

I 1906 begynte forskere å anbefale anti-meningokokk serumterapi for å beskytte mennesker mot meningokokksykdom; en terapi basert på antistoffer opprinnelig avledet fra blod av hester, og senere fra pasienter, eller fra personer som har gjennomgått sykdommen og som har blitt friske. Antibiotika revolusjonerte behandling for hjernehinnebetennelse, men de virker ikke alltid raskt nok til å forhindre skade som bakteriene kan forårsake.