C= syklus, D= dag

QLQ-30-skårene viste at BCMA-naive pasienter hadde en forbigående forverring i gjennomsnittlig global helsestatusskår i forhold til baseline frem til C2D15, etterfulgt av en forbedring tilbake til baseline-nivåer ved C3D1 som ble opprettholdt frem til C12D1 (figur 1A). Samlet sett ble LSM-endringen i global helsestatusskåre hos BCMA-eksponerte pasienter opprettholdt frem til C12D1 med en maksimal forverring ved C1D15 (−2,0 [−8,0 til 4,0]) og en maksimal forbedring ved C12D1 (9,9 [−7,6 til 27,3]) (figur 1B). 

BCMA-naive pasienter hadde signifikant (dvs. 95 % KI krysset ikke null) reduksjon i smerte, startende ved C4D1 (−6,7 [−13,0 til −0,4]), som ble opprettholdt gjennom C12D1 (figur 1C). Hos BCMA-eksponerte pasienter var reduksjoner i smerte tydelige ved C3D15 og fortsatte gjennom C5D1 hos BCMA-eksponerte pasienter. Deretter nærmet smerteskårene seg baselineverdiene og var variable (figur 1D).

C= syklus, D= dag

QLQ-MY20-resultater fra det myelomatosespesifikke QLQ-MY20-spørreskjemaet viste at BCMA-naive pasienter hadde signifikant reduksjon i sykdomssymptomer fra og med C5D1 (−6,9 [−10,6 til −3,1]), som ble opprettholdt til og med C12D1 (figur 2A). BCMA-eksponerte pasienter hadde også en reduksjon i sykdomssymptomene sine, som var signifikant på utvalgte tidspunkter, i stor grad observert fra og med C2D1 (−9,9 [−17,4 til −2,4]) og opprettholdt til og med C12D1 (figur 2B). En forbigående forverring av bivirkningsdomenets skår i forhold til baseline ble observert hos BCMA-naive pasienter til og med C2D15 (4,3 [1,4–7,2]), etterfulgt av en forbedring tilbake til baseline-nivåene ved C3D1 som ble opprettholdt til og med C12D1 (figur 2C). Poengsummene i bivirkningsdomenet for BCMA-eksponerte pasienter forble på baseline-nivåene frem til C9D1, da en forbedring ble rapportert gjennom C10D1, og returnerte til baseline-nivåene ved C11D1 (figur 2D). Det var liten endring i kroppsbildedomenet for BCMA-naive pasienter over behandlingssykluser. Imidlertid ble det observert en signifikant forbedring i kroppsbildedomenet for BCMA-eksponerte pasienter fra C6D1 (16,7 (5.0-28,4)) og i stor grad opprettholdt gjennom C12D1 (figur 2E,F). For både BCMA-naive og BCMA-eksponerte pasienter ble det observert signifikante forbedringer i poengsummene for fremtidsperspektiver så tidlig som i C1D15 (henholdsvis 5,2 [1,1–9,2] og 5,8 [0,9–10,8]). Disse poengsummene fortsatte å øke eller ble opprettholdt gjennom C12D1 (figur 2G,H) 

C= syklus, D= dag
EQ-5D Total livskvalitet forble på baseline-nivåene frem til C11D1, da en liten forbedring ble observert og deretter opprettholdt frem til C12D1 hos BCMA-naive pasienter (figur 3A). Trender for forbedret livskvalitet ble sett hos BCMA-eksponerte pasienter (figur 3B).

C= syklus, D= dag

Ved den første PGIC-vurderingen (C1D15) rapporterte 40,2 % av BCMA-naive og 52,6 % av BCMA-eksponerte pasienter en forbedring av sykdomssymptomene (enten «litt bedre» eller «mye bedre»). Disse forbedringene fortsatte gjennom C5D1 for BCMA-naive pasienter og C2D15 for BCMA-eksponerte pasienter, og ble opprettholdt i begge gruppene gjennom C12D1 (figur 4A, B).