Kun for helsepersonell

Søk 

Menu

Close

Logg innLogg ut
LegemiddelTerapiområdeUtforsk merUtforsk merMateriellVideo/podkastNyhetsbrevKontakt oss

Menu

Close

Sign InLog Out
  • EN
Single LinkDropdownLabelLinkLinkLinkLinkLinked DropdownLabelLinkLinkLinkLinkMega MenuHeading

Example of description text sitting alongside header

LabelLinkLinkLinkLinkLabelLinkLinkLinkLinkLabelLinkLinkLinkLink
Linked Mega MenuHeading

Example of description text sitting alongside header

LabelLinkLinkLinkLinkLabelLinkLinkLinkLinkLabelLinkLinkLinkLink
EN - EnglishSelect a languageLanguagesEN - EnglishFR - Françias
Abrocitinib og vaksinasjonCytokinerCytokiner

Cytokiner

Cytokine Signalling Forum (CSF)

JAKJAK

JAK-hemmere bivirkninger og sikkerhet

JAK-signalering

JAK-selektivitet

Spør JAK (Q&A)

Menu

Close

JAKADEMi webinar JAKADEMi webinar

Klinisk praksis ved moderat til alvorlig ulcerøs kolitt

Individ-tilpasset behandling av ulcerøs kolitt

Sikkerhetsanbefalinger for JAK-hemmere

Alopecia Areata - Behandling med ritlecitinib

Vaksinasjon & immunhemende medisiner

Oral Surveillance (tofacitinib) - Risikogrupper

LitteraturOpplæringsmateriell​​​​​​​VideoMateriell
JAK-signalering

Mer enn 50 cytokiner signalerer ved hjelp av enzymer kalt janus kinaser (JAK). Særlig gjelder dette cytokiner som er viktig for T-cellefunksjon. Signalering gjennom ulike kombinasjoner av JAKer gir opphav til ulike biologiske funksjoner. 

Janus kinaser (JAK) er enzymer som er helt essensielle i signaloverføringen fra type I og type II cytokinreseptorer. Det finnes fire ulike JAK-isoformer; JAK1, JAK2, JAK3 og TYK2 (Figur 1). Disse isoformene virker i par, assosierer intracellulært med ulike reseptorkjeder og fører videre til aktivering av signalproteiner i STAT (Signal Transducer and Activator of Transcription)-familien. Syv ulike STAT-molekyler er identifisert; STAT1, STAT2, STAT3, STAT4, STAT5a, STAT5b og STAT6. 
 

Kjente JAK-isoformer

Figur 1

Ulike cytokiner signalerer via spesifikke par av JAK-molekyler  (Figur 2). De såkalte γc-cytokinene (IL-2, IL-4, IL-7, IL-15 og IL-21) medierer for eksempel sine effekter via JAK1-JAK3-paret, mens JAK2-TYK2 er ansvarlig for signaleringen i respons til IL-12 og IL-23. 
 

Kjente JAK-par

Figur 2

JAK-STAT-veien er i utgangspunktet et enkelt system for intracellulær signaloverføring, med direkte kommunikasjon fra cytokinreseptor til cellekjernen. Når et cytokin binder seg til sin reseptor, aktiveres JAK-paret som er assosiert med cytokinreseptoren og disse fosforylerer hverandre og halen til reseptoren. Dette lager et landingssete for transkripsjonsfaktoren STAT. JAKer aktiverer STATene som danner en dimer som beveger seg inn i cellekjernen, binder DNA og regulerer genekspresjon (Figur 3)

JAK-STAT-veien

Figur 3

Signallering gjennom ulike JAK-kombinasjoner har ulike biologiske funksjoner

Som det fremgår av figur 4, kan noen kombinasjoner av JAKer knyttes opp mot spesifikke biologiske funksjoner. Mens JAK1, JAK2 og TYK2 uttrykkes av de fleste celler i kroppen, skiller JAK3 seg ut ved at den bare uttrykkes av hematopoietiske celler, for eksempel lymfocytter, monocytter og granulocytter. Kombinasjonen JAK1:JAK3 benyttes utelukkende i signaleringen til yc-cytokiner. Dette er cytokiner (IL-2, IL-4, IL-7, IL-9, IL-15 og IL-21) som er særlig viktige i differensieringen og homeostasen til T-celler og NK-celler. 

JAK1 er en dominerende JAK og inngår i flere kombinasjoner som medierer effekten av ulike inflammatoriske cytokiner.

Kombinasjonen JAK2:TYK2 er særlig viktig for spesialisering av T-celle-responsen. Både IL-12 og IL-23 signalerer via JAK2:TYK2 og kombinasjonen fremmer således differensiering til både Th1 og Th17-celler.

JAK2:JAK2 er den eneste kjente homodimeren av JAKer. Cytokiner og vekstfaktorer som regulerer erytropoiese og blodplatedannelse signalerer gjennom JAK2:JAK2. Det er derfor antatt at det er en fordel å unngå hemming av JAK2, men det kan ikke utelukkes at delvis hemming av JAK2 kan ha gunstige effekter ved immun-mediert sykdom.

Figur 4. Tilpasset av Pfizer fra referanse 1-4
 

H4 (Mobile)H4 (Mobile)
Referanser:

1. O’Sullivan LA et al. Mol Immunol. 2007;44(10):2497-2506, 2. Ghoreschi K et al. Immunol Rev. 2009;228(1):273-287, 3. Sanjabi S et al. Curr Opin Pharmacol. 2009;9(4):447-453, 4. Vijayakrishnan L et al. Trends Pharmacol Sci. 2011;32(1):25-34. 
Preparatomtale Cibinqo Preparatomtale Xeljanz
PP-UNP-NOR-0999 | Utarbeidet 04.2024
JAK
Les mer om tofacitinib

www.xeljanz.no

Loading
Les mer om abrocitinib

www.cibinqo.no

Loading

Pfizer AS, Org.nr 915 213 596

Postadresse: Postboks 3, 1324 Lysaker
Besøksadresse: Drammensveien 288, 0283 Oslo

Tlf.: +47 67 52 61 00


PP-BCP-NOR-0001 juni 2023

Copyright © 2023 Pfizer AS. Innholdet er rettighetsbeskyttet.

 




 

Du forlater nå PfizerPro.no
Nettstedet du kommer til er hverken eid eller kontrollert av Pfizer i Norge. Pfizer i Norge er ikke ansvarlig for innholdet på nettstedet du kommer til.
Kun for helsepersonell

Dette nettstedet er kun for helsepersonell.

Jeg bekrefter at jeg er helsepersonell som definert i legemiddelforskriften §13-1.

Ved å velge "nei" vil du komme til Pfizer.no som er åpen for allmenheten.

Ja Nei